BRITA BEEN

Det hele startet på Bergen kommunale kvinnelige industriskole i 1969. Siden den gang har veven stått i fokus i alt mitt yrkesfaglige arbeid. Kanskje startet det egentlig på bestemors vevkrakk, med innslag i fillematteveven og et glimt av hovlingens mysterium.

I dag vever jeg mine egne arbeider på verkstedet i Porsgrunn.

TEPPER

Tepper for vegg. Tepper for gulv. Tepper til innredning. Tepper som utsmykking. Tepper for privat eller offentlig bruk. Tepper som unika eller formgivning for produksjon.

Hvor går skillelinjene mellom kunst/kunsthåndverk/design? Må man velge mellom kunst og bruk? Er teppene kunst på vegg, men ikke på gulv?

Jeg ønsker uansett å gi teppene mine en dimensjon utover nytteaspektet. De skal ha sitt eget uttrykk, ta sin plass, og gjerne være både insisterende og dominerende. De skal være kunst på vegg eller kunst på gulv.

Mønster er for meg den konstante kilden til begeistring og danner derfor basisen i mine komposisjoner. Mønstrenes iboende struktur gir meg muligheter for å skape og arbeide innenfor et uttrykk som jeg ønsker å ha på mine tepper, og som egner seg til den valgte teknikk og materiale.

Materialene er naturlige. Jeg benytter lingarn i renningen og ullgarn i innslaget. Jeg ønsker at teppene mine skal ha et røft og tydelig formspråk, og benytter derfor kraftige og tykke garnkvaliteter. Garnet farger jeg selv for å få fargene presis som jeg vil ha dem.

Teppene veves på en tradisjonell oppstadvevstol i tradisjonell billedvevteknikk med utgangspunkt i den norske hakketeknikken og åklesmetten. Innslaget dekker renningen helt og mønstrene dannes når jeg bygger dem opp i flaten slik jeg har tegnet dem. Teknikken og kvaliteten egner seg også godt til gulvtepper. Teppene er relativt tunge, de er like på begge sider og de monteres slik at begge sider kan benyttes.

Energi, nysgjerrighet og arbeidsglede driver vevingen videre.

SJAL / SKJERF

Geometri, ruter og striper er noen av flatvevens grunnprinsipper. Gjennom mange års erfaring både som tekstilkunstner og undervisning i vevfaget i videregående skole, har jeg fremdeles en viss lidenskap for dreielsteknikken. Denne kjenner vi best fra veving av store duker i ubleket og bleket lin. Med en stor mengde gammelt Gloriagarn (et tynt, mercerisert bomullsgarn) og kunstsilke fra et tilgjengelig garnlager, så jeg muligheten til å veve tynne, blanke og skinnende sjal i dreiel. En liten avveksling fra de store, tunge teppene.

Skjerfene / sjalene i lerretsteknikk har en helt annen overflate. Her er det effektgarn i innslaget som setter sitt preg på tekstilene, ”rammet inn” av en blank kunstsilketråd. Ved å variere innslagsfarger og garnkvaliteter får skjerfene høyst ulike uttrykk, til tross for den enkle teknikken.

Uavhengig av teknikken skal hvert enkelt sjal / skjerf ha sitt eget uttrykk og komposisjon. Det skal være et unikaprodukt og ha det lille ekstra som kjennetegner et håndlaget produkt.

OMTALER

2020 – Plnty: Veveren Brita Been med hommage til designer Nora Gulbrandsen
2019 – Plnty: Teppet «Ranke», vinner av Cordis Prize for Tapestry 2019
2016 – byAvis Lillehammer
2016 – Bunad med dusk nedentil, NRK Telemark
2016 – En bunad til besvær
2015 – Vävmagasinet
2015 – Vävmagasinet – In English
25/10/2012 – TA
13/10/2012 – Østlands-Posten
18/01/2010 – Moss Avis – “Anmeldelse av Brita Beens utstilling på Moss kunstgalleri”

FARGESTERK UTFORDRING

Brita Been: «Timeless textiles»
Galleri Bølgen/Larvik kunstforening 13/10 – 4/11 2012

Brita Beens tepper kjennetegnes av mønster og rigide strukturer. Det trodde Lars Elton inntil han oppdaget noe annet.

Å møte ting i virkeligheten er annerledes enn å se det på skjerm eller i en katalog. For noen år siden raljerte en kjent kunsthistoriker over denne erkjennelsen i en avisartikkel, og påstod med dårlig skjult ironi at kunstverkets tid var over: I fremtiden ville vi bare se ting på skjerm og andre virtuelle fremstillinger.

Det er noen år siden sist jeg så Brita Beens tepper i virkeligheten. Før jeg så utstillingen i Larvik kunstforening hadde jeg «studert» teppene i en katalog og på nettet. Det tok ikke lang tid etter at jeg hadde entret galleriet i Larviks nye stolthet, Kulturhuset Bølgen, før jeg innså at det ikke var tilstrekkelig. Å møte teppene i virkeligheten ga en annen og bedre opplevelse enn forventet.

Nå skal jeg innrømme at dette lille sidespranget er en avsporing fra det som er det store spørsmålet rundt Brita Beens tepper, nemlig hvor de befinner seg i grenselandet mellom kunst og bruksobjekt. Men før jeg kommer dit er det grunn til å dvele ved opplevelsen av å se og kunne ta og føle på disse teppene. For det er liten tvil om at teppenes grovhet og tykkelse, pluss den gode material- og håndverkskvaliteten bidrar til en fin opplevelse. Dette er skikkelige ting, men teppenes totale fremtoning gir dem også et solid og litt traust uttrykk.

Heldigvis er det andre kvaliteter som løfter opplevelsen. For eksempel fargene, der hun denne gangen har slått seg enda mer løs enn tidligere. Det er vanskelig å få et inntrykk av de sterke fargene på trykk, men i galleriet bidrar de til å løfte opplevelsen.

Brita Been (født 1947) er en erfaren tekstilkunstner med medlemskap i både NK, NTK og NBK. Hun er kunsthåndverker, tekstilkunstner og billedkunstner, og det synes i teppene.

SKJØNNHETEN I DET ENKLE

Terningkast: 6 – Les Arnt Fredheims anmeldelse av Brita Beens utstilling i Moss Kunstgalleri

Sjelden vellykket utstilling huses i disse dager i Moss Kunstforenings ærverdige lokaler.Sjelden fordi utstillingen av Brita Beens billedvevtepper ikke bare gjennom en grundig planlegging av utstillingen hever verkene i seg selv, men også fordi den nettopp derfor lar verkene kommunisere med den hvite kuben og bygningens estetikk på en særlig vellykket måte.

Det er mange innganger til et vevteppe av typen Brita Been arbeider med. Man kan se på dem som en type post-Bauhaus der det repetitive er blitt liberalisert litt og slik gis sjansen til å påvirke gjennom små variasjoner innenfor strenge rammer.
Man kan se på bildene som en gren av den stolte norske bildevevtradisjonen, der den tradisjonelle ikonografien er byttet ut med industrilignende repetisjoner av fargekombinasjoner som satt sammen og gjensidig påvirker hverandre.
Man kan «ta en Kandinskij» og lete etter det musikalske i dem, der assosiasjonene ville gå til et stort antall samplinger satt i repetitiv bevegelse, men fokusert gjennom et begrenset antall hovedmotiver. Man kan gjenkjenne middelalderestetikk i noen av dem, der de sterkt aksentuerte grunnstrekene og de klare fargene gir assosiasjoner til gotiske glassmalerier.

Denne assosiasjonen økes av det ofte benyttete høydeformatet. Man kan assosiere med Hiberno-Saksisk bokmaleri kjent fra praktfulle verker som Book of Kells eller norsk middelalders båndflettemotiver slik vi finner dem i Stavkirkeportaler.
Jeg tenker ikke her på de organiske plantemotivene men mønstrene i seg selv som gjentas og som reflekterer tidens frykt for tomme flater (lat. ‘horror vakui’), noe av det samme man finner hos Been.

Det er ingen flater i hennes kunst. I noen av teppene, slik som for eksempel Rekonstruksjon I og II gjør fargene og de forenklede formene at Roy Lichtensteins tegneserieestetikk og japanske Manga-elementer dukker opp i hukommelsen.
Og endelig: Man kan se på bildene som ren design skapt for funksjonalistiske interiører, selv nå i en funksjonalismens bølgedal. Som kunstner deler hun den serielle praksis med mange, det medgir jeg.

Det er ingen fortellinger og definitivt ingen forsøk på å knytte seg til aktuelle samtidsdiskurser. Men hos Been er dette en styrke. Og hei, jeg glemte en ting! Noe av det utstillingen egner seg best til er et sted å gå inn, slappe av og kjenne at pulsen går ned.

LINKER

The Tapestry Prize
ABSOLUTETAPESTRY
Norske Kunsthåndverkere
Norske Billedkunstnere
Norske Tekstilkunstnere / SOFT Galleri
BONO
Telemark Kunstsenter
ARTAPESTRY
Textile Curator
Vävmagasinet